Mange står utenfor arbeidslivet over lang tid, ofte uten at det handler om manglende evner eller vilje. For noen handler det om å ha valgt feil utdanning for tidlig, for andre om sykdom, manglende nettverk eller at dørene rett og slett ikke åpner seg. Samtidig roper industrien etter flere folk.
En konkret vei inn
Prosjektet «Fagbrev i Industrien» er et tett samarbeid mellom Læringsfabrikken, NAV, ISIFLO jobb- og rekrutteringssenter, OFII, Vestre Toten kommune og Innlandet fylkeskommune ved Karrieresenteret på Gjøvik, og har som mål å gi personer som står utenfor arbeidslivet, en konkret vei inn i industrien.
Deltakerne rekrutteres via NAV og gjennomfører først praksis og avklaring ved ISIFLO jobb- og rekrutteringssenter. Deretter følger et intensivt kursopplegg ved Læringsfabrikken, før de går videre ut i praksis hos bedrifter i og rundt Raufoss-industrien.
Løpet er rettet mot voksne over 19 år og tar sikte på å kvalifisere deltakerne til fagbrev, og videre til fast arbeid i industrien. Et løp som tar utgangspunkt i praksis – ikke i papirer.
Fv. Lara Nathalie Asheim, Vilde Marie Lexberg og Rune Westbakken roser gjennomføringen i Læringsfabrikken.
Intensiv start
For tre av deltakerne som har fullført kurset, har det vært en intensiv periode.
– Det har vært veldig lærerikt og mye å sette seg inn i på kort tid, forteller Rune Westbakken, som har rundet 50 år og har vært utenfor arbeidslivet i en lengre periode.
Kurset er lagt opp som en bred introduksjon til industrien. Deltakerne får innsikt i ulike deler av produksjonen, fra robotforståelse og programmering til arbeid med maskiner og dreiebenk. Hensikten er å gjøre de klare for et fagbrev i industrien.
– Vi har fått en introduksjon til forskjellige områder. Ikke fordi alle skal jobbe med det samme, men for å forstå helheten. Det gir et godt bilde av hva industri faktisk er, forklarer Vilde Marie Lexberg.
Vilde er fra Raufoss og er godt kjent med industrien. Hun har allerede et fagbrev som blomsterdekoratør, men ser en tryggere fremtid innenfor industrien.
– Dette er noe helt annet enn jeg har gjort før. Fra blomsterbuketter til vernesko og truckførerbevis. Det er en stor omveltning, men jeg trengte noe trygt og stabilt.
Ut i læra
De som er motivert og kvalifiserte, har fått tilbud læreplass. Nå venter ett år med praksis i bedrift, før eventuelt fagbrev.
– Vi starter som vanlige hjelpearbeidere, og så går vi videre derfra, forteller Lara Nathalie Asheim.
Valgte feil
Lara er blant de yngste deltakerne og er ærlig på at hun valgte «feil» på videregående. Hun har fagbrev som helsefagarbeider, men har lenge ønsket jobb i industrien. Likevel opplevde hun at søknadene ikke førte noen vei.
– Jeg valgte en yrkesvei jeg ikke visste noe om, og det ble feil for meg. Jeg måtte bli eldre før jeg visste mer om hva jeg ville, sier hun og fortsetter:
– Jeg har søkt flere bedrifter, men ikke fått svar, og det er nok fordi jeg mangler relevant utdanning.
Det var først gjennom veilederen i NAV at døren åpnet seg for Lara.
– Jeg tok det opp, og hun fortalte om ISIFLO Jobb- og rekruttering og dette konkrete prosjektet. Samme dag som informasjonsmøtet, bestemte jeg meg for å ta sjansen.
En stor gruppe har gjennomført «Fagbrev i Industrien» og er nå klare for praksis i bedrift.
En vei tilbake
For Rune har det vært en kronglete vei tilbake etter lang tid utenfor arbeidslivet.
– Jeg har prøvd å søke jobber selv, men når du er ufør, er det ikke lett å komme til. En bekjent anbefalte meg å ta kontakt med NAV og Bjørn Stenvold.
– Bjørn inviterte meg til informasjonsmøte på Læringsfabrikken. Jeg stilte opp, søkte om plass, og startet på ISIFLO Jobb- og rekruttering allerede uka etterpå. Etter intervjuer og valg av kandidater ble jeg tilbudt plass, smiler Rune.
En sammensatt gruppe med felles mål
Deltakerne som har fullført første fase, representerer et bredt spenn. Noen har tidligere erfaring fra industrien, andre ingen. Alderen varierer, bakgrunnen likeså. Likevel beskrives gruppen som overraskende sammensveiset.
– Vi har veldig ulik bakgrunn, men det har fungert godt. Det har vært trygt å stille spørsmål, og lav terskel for å si ifra hvis man ikke forstår, forteller Vilde.
Flere peker på at kombinasjonen av praktisk opplæring og tett oppfølging har vært avgjørende. Kurset er lagt opp slik at deltakerne lærer sammen, på tvers av erfaring og alder, og får et felles språk for hvordan industrien fungerer i praksis.
Bjørn Stenvold (i front) har fulgt gruppa tett gjennom hele kurset. Stenvold har selv erfaring fra industrien og god oversikt over kompetansebehovet.
Samarbeid som gir resultater
Det tette samarbeidet med industribedriftene i regionen gjør prosjektet mulig. Alle ønsker å bidra til samfunnsoppdraget i NAV, nemlig å fremme overgangen til arbeid og aktivitet, gjennom å gi arbeidskraftreserven mulighet til utdanning og arbeid.
– Rundt 120 000 unge står i dag utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsrettede tiltak, og tallet øker. Da må vi tørre å gjøre ting annerledes, sier Bjørn Stenvold i NAV Vestre Toten.
Han peker på at prosjektet gir deltakerne konkret kompetanse som etterspørres i arbeidslivet, samtidig som bedriftene får tilgang til motiverte kandidater.
– Vi har bygd en treningsarena som gir praktisk erfaring og kompetanse som arbeidslivet etterspør. Det er et stort fortrinn. Når vi kobler behovene i industrien med mennesker som ønsker å jobbe, ser vi at det faktisk virker.
Stenvold understreker at flere bedrifter allerede rekrutterer direkte fra prosjektene, og håper at enda flere vil åpne dørene.
– Når vi gir folk en reell mulighet til å prøve seg, skaper vi både resultater og håp. Det er slik vi lykkes.
Alvoret starter
Felles for alle deltakerne er at de ikke angrer. Den 5. januar starter alvoret for de fleste. Klokken 07.00 møter de opp hos hver sin bedrift for det videre løpet.
– Da begynner det på ordentlig, og jeg gleder meg skikkelig, forteller Rune.
For de som står utenfor arbeidslivet i dag, betyr prosjekter som dette en mulighet til å bli en del av arbeidslivet igjen. Det å kunne stå opp om morgenen med et sted å gå, et formål, og en vei videre.