Overgangen fra utenforskap til arbeid skjer sjelden i et klasserom alene. Den skjer i møte med kolleger, produksjonskrav, språk, forventninger og hverdagsrutiner. Nettopp derfor er samhandlingen mellom Læringsfabrikken, NAV og næringslivet og utdanningsaktører avgjørende for å lykkes med varig inkludering i arbeidslivet.
I industriparken på Raufoss er det etablert et arbeids- og kvalifiseringstilbud som er tett integrert med lokalt næringsliv, og som gir deltakerne reell arbeidserfaring.
Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng besøkte senteret og lot seg imponere over resultatene. Foto: Espen Lundby
Et tydelig samfunnsoppdrag
Kjernen i tilbudet er enkel, men krevende nok: Å få mennesker over i arbeid. Isiflo Jobb- og rekrutteringssenter eier ikke egne arbeidsplasser, men skal kvalifisere mennesker for arbeidslivet. Løsningen har vært å bygge forpliktende samarbeid med bedrifter i regionen.
– Bedriftene bidrar med produksjon, praksisarenaer, opplæring og i mange tilfeller rekruttering. Det gir deltakerne tilgang til en arbeidsplass som ligner den de faktisk skal inn i, forteller Stian Olafsen som leder arbeidet ved Isiflo Jobb- og rekrutteringssenter.
Samhandling i praksis
NAV har ansvar for tiltak, oppfølging og virkemidler, mens bedriftene stiller med produksjon, fagkompetanse og realistiske krav. Sammen utvikles kvalifiseringsløp som er direkte relevante for arbeidsmarkedet.
– Tilbudene er etablert sammen med bedriftene og dekker faktiske behov, blant annet innen industri, logistikk, språk, fagbrev, pleieassistent og barne- og ungdomsarbeid. Flere av løpene er koblet til kommunale behov og til formell opplæring i regi av fagskoler og andre utdanningsmiljøer, forklarer Knut Rødningsby som er leder for NAV i Vestre Toten.
Tett samhandling mellom Læringsfabrikken, NAV, næringslivet og utdanningsaktører avgjørende for å lykkes med varig inkludering i arbeidslivet. Foto: Espen Lundby
Mennesker i ulike livssituasjoner
Deltakerne har svært ulik bakgrunn. Det kan være ungdom som har falt ut av videregående skole. Det kan være flyktninger som trenger språktrening og arbeidslivserfaring. Andre kommer for å teste arbeidsevne, bygge opp arbeidstoleranse eller finne riktig yrkesretning.
– Felles for alle er behovet for struktur, forutsigbarhet og tilhørighet. Her møter de en arbeidshverdag med faste tider, krav til oppmøte, samarbeid og ansvar, sier Olafsen.
Samtidig får de tett oppfølging av arbeidsledere og veiledere som gir konkrete tilbakemeldinger på utvikling, styrker og forbedringsområder.
Tydelige resultater
Resultatene viser at modellen fungerer. Siden 2013 har over 550 personer gått videre til arbeid, både i faste og midlertidige stillinger. I 2025 ligger senteret an til å sende nærmere 60 personer ut i jobb, fordelt på rundt 20 ulike bedrifter.
– Rekrutteringen skjer ikke bare til industri, men også til landbruk, handel, helse og omsorg. Kompetansen som bygges er i stor grad overførbar, og gjør deltakerne attraktive også utenfor industrien, forteller Rødningsby.
Samtidig viser tallene at utviklingen i uføreandelen har stabilisert seg. Siden 2022 har andelen vært flat, og i enkelte perioder har færre gått over på uføretrygd. I en tid der mange steder opplever motsatt utvikling, er dette et viktig signal om at tidlig, målrettet og arbeidsnær innsats gir effekt.
Tore Flaterud forklarer hvordan tilbudet er tilrettelagt i produksjonen. Foto: Espen Lundby
Et tilbud som treffer virkeligheten
Dette er ikke et tiltak på siden av arbeidslivet. Det er et tilbud som er bygget inn i det. Nettopp derfor skaper det resultater. Når Læringsfabrikken, NAV, næringsliv, kommune og utdanning trekker i samme retning, reduseres avstanden mellom kvalifisering og faktisk jobb.